Sjømat
De viktigste kildene til Omega-3 i det norske kostholdet stammer fra sjømat. Fete fisketyper som torsk, laks, makrell, sild og ansjos er gode naturlige kilder til de langkjedete omega-3 fettsyrene.
Mange er nok kjente med det norske helsedirektoratets anbefalinger om å spise fisk 2-3 ganger i uken, men dette er ikke alltid så lett i en travel hverdag. Fiskeforbruket i Norge er vesentlig lavere enn kjøttforbruket (a). I rapporten “Utviklingen av i norsk kosthold 2018” (a) fremkommer det at kun 24 % oppgir at de spiser fisk minst 3 ganger i uken, den samme rapporten viser også at inntaket av fisk og fiskevarer har blitt betydelig redusert over tid (redusert med 18 % fra 2007-2017). I forhold til helsedirektoratets kostråd (Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (b)) viser den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (c) at inntaket av fisk er lavere enn anbefalt for mange.
Plantebasert Omega3
Det finnes også andre gode kilder til Omega-3 som ikke stammer fra marine kilder. Eksempelvis er linfrø, chiafrø og hampefrø gode kilder til Omega-3 fettsyren ALA (alfa-linolensyre). ALA har ikke like godt dokumenterte helseeffekter som EPA og DHA, men kroppen er i stand til å omgjøre en viss del av ALA-fettsyrene til EPA og DHA. I motsetning til Omega-3 fra landplanter inneholder fisk omega-3 fettsyrene DHA (Dokosaheksaensyre) og EPA (Eikosapentaensyre), og trenger ikke å omgjøres i kroppen. Det kan være en utfordring å få i seg nok av fettsyrene DPA og EPA ved et ensidig kosthold med lite fisk.
Spiser du mindre fisk enn det som er anbefalt fra Helsedirektoratet kan det være lurt å få i seg et tilskudd av marine omega-3 fettsyrer i form av kosttilskudd. Velger man et tilskudd av Omega-3 bør man være påpasselig på at produktene inneholder marine omega-3 fettsyrer og har en høy andel av DHA- og EPA-fettsyrene.
Dokumenterte helsefordeler
Omega-3 i form av fettsyrene DHA (Dokosaheksaensyre) og EPA (Eikosapentaensyre) har en rekke godt dokumenterte helsefordeler.
EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og det norske mattilsynet fører en liste over godkjente helsepåstander for næringsstoffer (d). Disse helsepåstandene er godkjent på bakgrunn av omfattende gjennomganger av det totale kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig. Noen av helsepåstandene knyttet til Omega-3 følger her:
DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon
DHA bidrar til å opprettholde normalt syn
DHA og EPA bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk
DHA og EPA bidrar til å opprettholde normale triglyseridnivåer i blodet
EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon
Mors inntak av DHA bidrar til normal utvikling av øynene og hjernen hos fostre og diende spedbarn
Foruten ovennevnte dokumenterte helsefordeler foregår det en rekke studier som ser på potensielle helsegevinster knyttet til daglig inntak av Omega-3. Universitetssykehus i Nord-Norge foretar blant annet et tre-årig forskningsprosjekt (e) (ligger ann til å bli verdens største studie av sitt slag) for å se på effekten av omega-3 olje på konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsvansker hos barn og ungdom med ADHD.
For ytterligere informasjon oppfordres det til å lese følgende kilder:
(a) Utviklingen i norsk kosthold 2018
(b) Helsedirektoratet: IS-2170 ” Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
(c) Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (IS-2000)
(d) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet – Liste over godkjente helsepåstander
(e) “ADHD Omega-3”